Klinikksjef i Helse Sunnmøre, Torstein Hole leia disputasen. Marianne Klokk kjem bak Hole.
Sjukehusa på Sunnmøre har tradisjonelt vore arbeidssjukehus med lite rom for forsking. Dette har snudd, og forsking er ei høgt prioritet oppgåve. Forsking og opplæring er og ei av hovudoppgåvene til Helse Sunnmøre. I følgje Astrid J. Eidsvik er det ekstra stas at vi no kan skilte med vår første kvinnelege disputas. Dette er tredje disputasen som vi har fått høve til å arrangere i Helse Sunnmøre, det vanlege er at desse arrangementa blir lagt til universitetsmiljø.
Cand. med. Marianne Klokk tok si doktorgradsprøve i auditoriet ved sjukehuset i Ålesund. Før disputasen framførte ho prøveforelesing med tema ”Selvrapportering i epidemiologiske studier.” Epidemiologiske studiar handlar om læra om utbreiing av sjukdom og kva som forårsakar sjukdommar. Sjølvrapportering vil seie at individa sjølve rapporterar.
Sjølvrapportert eksem og vanlege psykiske lidingar
Temaet for avhandlinga under den høgtidlege disputasen handla om samanhengen mellom sjølvrapportert eksem og vanlege psykiske lidingar i den generelle befolkninga.
Klinikksjef i Helse Sunnmøre Torstein Hole leia disputasen, og ordinære opponentar var:
Førsteopponent: Professor Birgitta Meding, Arbetslivsinstitutet Stockholm
Andreopponent: Forskar Elisabeth Svensson, Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Bedømmingskomiteen bestod av opponentane og førsteamanuensis Ismail C. Güzey, NTNU.
Marianne Klokk sine vegleiarar har vore professor emeritus K Gunnar Gøtestam, førsteamanuensis Sigurd Steinsham, NTNU og professor Arnstein Mykletun, UiB.
Avhandlinga til Klokk tok for seg fire tema
Fritt omsatt frå avhandlinga
Mange menneske får eksem eller andre forandringar i huda i periodar med stress og psykisk belastning. Psykodermatologi er studiar av samanhengar mellom hud og psyke. Avhandlinga til Klokk tok for seg fire tema :
1. Immunglobulin E (IgE) relaterte mekanismar har vore lansert som forklaring på samanheng mellom eksem og angst/depresjon, men kor vidt IgE faktisk har auka ved angst og depresjon er ikkje eintydig i litteraturen.
2. Det har vore kjent at eksem er vanleg ved angst og depresjon, men kvifor det er slik er ikkje kjent.
3. Langtidssjukmelding er vanleg blant dei som er plaga av eksem, men om dette skyldast eksem eller andre faktorar er ikkje kjent.
4. Kor vidt også andre kroppslege plagar (somatisering) er vanleg ved eksem har vore lite i fokus i den dermatologiske litteraturen.
Marianne klokk har nytt data frå Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK) og over 15000 individ deltok. Studien av sjukmelding ved eksem var longitudinell, og andre tema vart analysert i tverrsnitt. IgE målingar var basert på blodprøver Demografi og sjukmelding var basert på registerdata, og andre data var sjølvrapporterte.
Somatisering har truleg vore eit underfokusert aspekt ved eksem
På dei fire tema Marianne Klokk undersøkte kom ho fram til følgjande resultat:
1. Ein fann ingen samanheng mellom IgE og angst/depresjon. Det at eksem iblant kan skyldast allergiske forhold kan antakelig ikkje forklare kvifor angst og depresjon er vanleg ved eksem.
2. Kjønn, omega-3 feittsyrenivå og hormonelle faktorar hjå kvinner har vore foreslått som mulege mekanismar i samanhengen mellom eksem og angst/depresjon, men desse analysane støtta ikkje nokon av desse mulege forklaringane. Derimot, og kanskje noko overraskande, kom dei fram til at assosiasjonen mellom angst/depresjon og eksem ikkje var spesifikk, men forklart av samtidige kroppslege plager. Når ein ikkje finn noko organisk forklaring på ei rekke kroppslege plager - og det gjør ein ofte ikkje – då blir dei kalla for somatisering.
3. Somatisering forklarte også i stor grad kvifor langtidssjukmelding er vanleg blant menneske med eksem.
4. Samanhengen mellom eksem og somatisering vart funne å vere sterk, faktisk mykje sterkare enn samanhengen mellom eksem og angst/depresjon. Likevel er det lite fokus på somatisering ved eksem i den dermatologiske litteraturen.
Klokk har konkludert med at somatisering truleg har vore eit underfokusert aspekt ved eksem. Eksem kan for nokre pasientar berre vere eitt av mange forskjellige kroppslege symptom. Studien kan derfor tenkast å ha behandlingsmessige implikasjonar.
Etter presentasjonen var det tradisjonen tru lagt opp til ein krevjande akademisk diskurs og doktorranden måtte forsvare grada si overfor første- og andre opponent. Den utfordringa takla Klokk framifrå og ho var trygg i sine svar.
Mange tok del i disputasen, tilsette, familie av Klokk og andre samarbeidspartnarar.
Inspirasjon for andre
Etter disputasen var det arrangert ei tilstelling til ære for doktorranden. I tillegg til at det vart servert snittar var det og servert eit vakkert kulturelt innslag. Arne Hoff song viser av Hartvig Kiran og Evert Taube. Karl Arne Remvik som leia tilstellinga gav uttrykk for at han er glad for å ha fått Marianne Klokk i si avdeling. –Du er ein verdifull ressurs, og du gir eit verdifullt bidrag til mellom anna vår tverrfaglege poliklinikk, sa avdelingssjefen. I følgje Remvik arbeidar Klokk sjølvstendig, men er og god til å lytte til kollegaene. Han framheva og at ho er dyktig til det viktigaste vi gjer i spesialisthelsetenesta – Marianne Klokk gir god pasientbehandling. Klokk ynskjer å drive både med klinisk arbeid og forsking, Remvik har forståing for at dette til tider kan vere ein vanskeleg balansegang.
Adm. direktør Astrid J. Eidsvik uttrykte både glede og stoltheit når ho takka Marianne Klokk for innsatsen. –Ein milepæl er nådd. Gratulerer med dagen. Dette er ein festdag for både deg og Helse Sunnmøre, uttrykte ein godt nøgd direktør. Eidsvik har stor respekt for tilsette som utøve forsking og ho slo fast at det står stor respekt å gjere ei så omfattande avhandling med ein fot langt inn i det kliniske arbeidet. I følgje Astrid J. Eidsvik har ein arbeidt hardt for å framelske tilsette som ynskjer å drive med forskeforskingsaktivitet på fleire nivå. Det er viktig å auke kunnskapen i det kliniske arbeidet – det handlar om kvalitetsarbeid. Eidsvik håper at arbeidet til Klokk kan kome direkte til nytte i så måte, noko Klokk stadfesta at det alt har gjort. –Eg håper du kan motivere og inspirere andre til å ta fatt på forskingsaktivitetar sa Astrid J. Eidsvik som takka doktorranden for at ho har prioritert delar av si fritid til dette arbeidet.
Ein stolt direktør og ein glad doktorrand. Dette er ein festdag sa adm.
direktør Astrid J. Eidsvik til Marianne Klokk.
Fagdirektør og leiar av forskingsutvalet i Helse Sunnmøre uttrykte og glede over disputasen som var arrangert. I følgje Veddeng er det eit mål å produsere meir kunnskapsbasert forsking, og ein har auka budsjettet monaleg til det formål. –No kan vi verkeleg byrje å telje doktorgrader, sa ein nøgd fagdirektør. For 10 år sidan var det to personar med doktorgrad i spesialisthelsetenesta på Sunnmøre, berre i år er det 4-5 personar som skal disputere, og i 2011 vil det bli om lag 10-12 personar som tar doktorgrad.
Marianne Klokk sin tidlegare sjef på vaksenpsykiatrisk avdeling, avd.sjef Victor Grønstad, nytta og høve til å gratulere Klokk, ho arbeidde i mange år i denne avdelinga under sitt forskingsvirke. Også tidlegare kollegaer og vener uttrykte glede og stoltheit over den bragda Marianne Klokk har utført.
Klinikksjef Torstein Hole ynskjer at Marianne Klokk skal ha ein sentral plass i forskingsmiljøet i Helse Sunnmøre noko ho sa ja til. Og det er nok ikkje slutt med dette, hovudpersonen denne dagen gav uttrykk for at ho kan tenkje seg å forske meir framover. Det var ein nøgd doktorrand som takka alle som har støtta henne i dette arbeidet frå vegleiarar, opponentar, kollegaer m. fleire, samt Helse Sunnmøre som har lagt forholda til rette for henne.
Det vil bli ei oppfølgingssak om dette i neste utgåve av Helse Sunnmøre sitt magasin SunnMøring.
Tekst/foto:
Solveig Moe Frøland
komm.sjef Helse Sunnmøre